Rettsinstanser i Norge

De alle fleste er vel klar over at rettsvesenet eller de alminnelige domstolene i Norge består av tre instanser. Dette er tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. I tillegg har vi også noe som heter jordskifteretter. De løser saker knyttet til eiendom. Før sivile saker eventuelt havner i tingretten har vi også forliksrådet som megler eller avsier dom. I denne artikelen skal vi se litt mer på de tre hovedinstansene.

Bilde av Norges Høyesterett bygningenDisse domstolene dømmer både i sivile saker og i straffesaker. Domstolene behandler saker som bringes inn for retten. Det vil si at de ikke tar opp saker på eget initiativ. I sivile saker er det partene som bringer saken inn for domstolen. I straffesaker er det påtalemyndigheten. Den består av politiet, statsadvokatene og riksavdvokaten.

Tingretten

Tejst Sogn TingrettTingretten som begrep ble innført i 2002. Frem til da het det byrett eller herredsrett. Tingretten dekker en eller flere kommuner. Området den dekker blir gjerne kalt for domstolens rettskrets eller domssogn. Det er kun i Oslo at vi finner to domstoler i første rettsinstans. Det er Oslo byfogdembete og Oslo tingrett. Ellers i landet er alle tingrettene fullfaglige. Det vil si at de behandler både straffesaker og sivile saker. Hva Oslo angår så behandler tingretten alle staffesaker og sivile saker. Byfogdembetet tar seg av andre saker. Dette kan være skiftesaker, konkurssaker eller saker om tvangsfullbyrdelse. I straffesaker er det en fagdommer og to lekdommere. I sivile saker er det som oftes bare en fagdommer.

Lagmannsretten

Teksten Frostating Lagmannsrett som skilt på en bygning Syv tomme stoler i LagmannsrettenNår det er truffet en avgjørelse i tingretten, er det lagmannsretten som er ankeinstansen. Dette gjelder i begge typene saker. En sak som ankes fra tingretten ender i lagmannsretten til det lagdømmet som tingretten tilhører. Et lagdømme er med andre ord et geografisk område som består av flere tingretter og deres domssogn. I Norge har vi seks lagmannsretter. I lagmannsretten settes retten med tre fagdommere i sivile saker. Ved ankebehandling i straffesaker med en strafferamme på fengsel i mer enn seks år, settes retten med tre fagdommere og en jury på ti medlemmer. Fem av hvert kjønn. Ved ankebehandlinger hvor strafferammen er mindre settes lagmannsretten som en meddomsrett. Da er det tre fagdommere og fire meddommere. To av hvert kjønn.

Høyesterett er Norges øverste rettsinstans

Inne fra Høyesterett med stoler og stort hesteskobordTeksten Lov sandhed ret over en dørHøyesterett er som navnet indikerer, landets høyeste rettsinstans. Den er anke-instans for avgjørelser som er avsagt i lagmannsrettene. Enten det er straffesaker eller sivile saker. I straffesaker tar ikke Høyesterett stilling til selve skyldspørsmålet. Alle saker som fremmes for Høyesterett blir først behandlet av Høyesteretts ankeutvalg, og eventuelt godkjent der før de fremmes for Høyesterett. Høyesterett ledes av en høyesterettssjustitiarius og har i tillegg 19 dommere. I saker varierer det hvor mange dommere som setter retten. Det er mest vanlig med fem, men særdeles viktige saker behandles av Høyesterett i plenum. Avgjørelser som er tatt av Høyesterett er endelige etter Grunnloven. De kan dermed ikke ankes. Imidlertid kan saksforholdet bringes inn for Menneskerettsdomsdolen og FNs menneskerettskomite.