Port Arthur

Navnet Port Arthur gir både assosiasjoner til en landsby og historie fra virkeligheten om et barbarisk fengselssystem, skapt med intensjon om å rehabilitere sine innsatte. Landsbyen ligger på den tasmanske halvøy, på den australske øya og delstaten, Tasmania, og i denne landsbyen vil man i dag finne ruinene av et fengsel som da det fremdeles var åpent ga alle som kjente til det gysninger.

tasmania kongsvingerfengsel
Port Arthur ligger helt på tuppen av den tasmanske halvøy

Fra fryktkoloni til UNESCOs verdensarvliste

I dag er fengselet på UNESCOs liste over “Verdens kultur- og naturarvsteder”, men det var ikke mye på den tiden som tilsa at denne fangekolonien skulle bli et verdensarvsted. Fengselskolonien var delt inn i to deler; et vanlig fengsel og et separat fengsel, en institusjon hvor psykologisk tortur ble utført. Australia hadde som kjent på 1800-tallet en rekke fangekolonier hvor britiske kriminelle sonet sin straff, men Port Arthur huset for det meste fanger som hadde utført kriminelle handlinger etter at de kom til Australia.

panoptisk fengsel, kongsvingerfengsel
En tegnet versjon av et panoptisk fengsel

Fengselet var bygd opp på en panoptisk måte, altså at fangevokterne kunne ha innsyn til alle fanger hele tiden — hvor altså fangevoktertårnet var i midten av bygningen, og alle cellene omringet dette tårnet. I den separate delen ble det bygd en korsformet bygning som gjorde at alle vaktmenn kunne se ned på hver fangevinge. Hos Port Arthur fangekoloni ble det ikke utført fysisk tortur, siden de mente det var mot sin hensikt, de mente at fangene ikke ville rehabiliteres av en slik form for straff og at det bare ville føre til at de falt tilbake til gamle kriminelle vaner da de kom ut av fengsel igjen. Fangevokterne mente derimot at psykisk tortur ville styrke fangenes mentale helse, og utførte grufulle psykologisk torturmetoder mot de innsatte. Blant annet innførte de det såkalte “Silent system”, hvor alle innsatte måtte være stille hele tiden, og måtte bruke masker eller hetter da de var rundt andre innsatte. Tanken bak dette var at de innsatte skulle reflektere over sine handlinger, men konsekvensene av disse metodene var svært mørke. Et stort antall innsatte utviklet psykiske problemer, og det var mange som prøvde å både ta sitt eget liv eller å rømme. Å rømme var nært umulig, da det eneste måten å komme seg bort fra fangekolonien var en trang passasje fullstappet av fangevoktere og sultne hunder. Det var heller ingen vits i å prøve å svømme til den andre siden av halvøya, da vannet var fullstappet av haier. Kun en fange klarte å komme seg derfra i live, Martin Cash. Han skrev boken “The Adventures of Martin Cash” i 1870, som ble en bestselger i Australia. En annen fange klarte nesten å rømme, ved å ta på seg et kenguruskinn. Men da han ble oppdaget av noen sultne fangevoktere, skjøt de han i tro om at de skulle få kenguru til middag.

port arthur fengsel
Ruinene av Port Arthur i dag

Turistattraksjon

Noen innsatte tydde faktisk til drap på andre innsatte, siden dødsstraff var deres eneste vei ut av helvetet som var Port Arthur. På en liten naboøy, Isle of Dead, er det antatt at det er gravlagt hele 1646 mennesker, hvor kun 180 graver var merkede — disse tilhørte alle avdøde fangevoktere og militærpersonell. Fangekolonien ble lagt ned i 1877, og er i dag en populær turistattraksjon — mange valfarter hit for å delta i spøkelsesturer om nattestid. Port Arthur er også kjent for noe annet veldig tragisk, 28. april 1996 var det en massakre der, hvor 35 mennesker ble drept.

De største casinobrekkene i historien

Her hos Kongsvinger Fengsel har vi tidligere skrevet om noen av de mest beryktede fengslene i verden, og vi har nevnt alt fra Alcatraz i vest til Hanoi Hilton i øst. Nå skal vi ta for oss en annen serie, nemlig de mest kjente kriminelle brekkene i verden – hvor vi skal ta for oss en rekke ulike former for kriminalitet, og først ut er en form for «brekk» eller ran som er likeså beryktet, som det er berømt – casinoran, eller casino heists som det heter på godt engelsk.

  1. casino heist, kongsvingerCircus Circus, Hvor: Las Vegas, i delstaten Nevada i USA, Når: Oktober i 1993, Hvor mye: Nesten 3 millioner amerikanske dollar

Kjæresteparet Roberto Solis og Heather Tallchief klarte i 1993 å rane casinoet, Circus Circus på lyse dagen og de kom seg unna med hele 2,5 millioner amerikanske dollar. Kjæresteparet hadde visstnok planlagt ranet lang tid på forhånd, ifølge sikre kilder emigrerte de til Mexico sommeren før for å planlegge det som var en av mange i rekken av kriminelle handlinger fra Solis’ side, men den første kriminelle handlingen fra da 21-årige Tallchief. Det hele ble gjennomført takket være Tallchiefs rene rulleblad. Hun klarte nemlig å erverve seg en jobb som sjåfør for et sikkerhetsselskap som leverte kontanter til casinoer. Derfor, en oktoberdag i 1993, da hennes to kolleger gikk inn i casinoet for å levere kontanter kjørte Tallchief av gårde med nærmere 2,9 millioner amerikanske dollar – og rett til en privat flyplass hvor hun og Solis hadde chartret et privatfly. Det høres nesten ut som en Hollywood-film, med unntak av et par elementer. For kort tid etter ranet stakk Solis av med nesten hele ranssummen, og etterlot bare 1000 dollar til Tallchief og deres felles sønn. Tallchief meldte seg til politiet i 2005, mens Solis fremdeles er på rømmen.

  1. Crown Casino, Hvor: Perth i den australske delstaten Vest-Australia, Når: Mars 2013

casinoran, kongsvingefengselI 2013 klarte en ukjent person å hacke seg inn på overvåkningssystemet til Crown Casino i Perth i Australia. Det denne personen gjorde da, var å endre kameraovervåkningen slik at kameraene var plassert slik at man kunne overvåke spill. Ved å gjøre dette hadde hackeren en mann inne i casinoet som han ga informasjon til, slik at mannen i casinoet kunne få servert vinnende strategier via høretelefoner. Til sammen klarte hackeren og dens partner å vinne 32 millioner australske dollar (cirka 200 millioner norske kroner). Australsk politi klarte å arrestere medhjelperen på gulvet, men hackeren er fremdeles på frifot.

  1. Casino Ritz, Hvor: London i England, Når: 2004, Hvor mye: 1,3 millioner britiske pund

I 2004 klarte to serbiske menn og en ungarsk kvinne det utrolige, å vinne hele 1,3 millioner på et rulettbord. Ifølge Albert Einstein er det så å si umulig å vinne på et slikt casinobord, selv om det kanskje er det mest populære casinospillet i verden og hvis du er interessert i dette klassiske casinospillet kan du lese mer på albert einstein

  1. Treasure Island Casino, Hvor: Las Vegas, Når: Oktober 2000, Hvor mye: 30 000 amerikanske dollar

treasure island, casino, kongsvingerDette er historien om Reginald Johnson som prøvde og feilet å rane casinoet, Treasure Island Casino, også i Las Vegas, men som på tredje forsøk klarte å stikke unna med en slunken sum på 30 000 dollar ved å bruke et skytevåpen mot en sikkerhetsvakt. Alle gode ting er tre? Siden herr Johnson ikke var den skarpeste kniven i skuffen, i og med hans to tidligere mislykkede forsøk, var det ikke vanskelig for politiet i Las Vegas å spore han opp og arrestere han, noe de gjorde kun et par måneder senere, i januar 2001. Ulikt forbrytergeniene på Casino Ritz i London, ble han straffedømt – og soner for tiden en straff på 130 år.

  1. MIT, Hvor: USA, Når: 1979-1993, Hvor mye: Uvisst

MIT Blackjack Team kom fra, ja du gjettet det, Massachusetts Institute of Technology (MIT), klarte kunststykket å telle kort i blackjack på en rekke ulike casinoer og stikke av med et ukjent antall pengebeløp. Det var en gruppe ultrasmarte studenter, blant annet mattegeniet Bill Kaplan, og deres lærer «Mr. M» som sammen la strategier for hvordan de kunne vinne blackjack ved å telle kort og samtidig komme unna med det. Teoretisk sett er det ikke juks å telle kort i blackjack, men det er veldig uetisk og casinoene slår hardt ned på det hvis det blir oppdaget. Teamet ble tilslutt oppløst på slutten av 90-tallet, men ingen av medlemmene fikk noen gang noen straff på grunn av det de gjorde, og det er heller ikke sikkert hvor mye penger de klarte å vinne ved hjelp av sine korttellingsmetoder.

Traileren til filmen “21” som handler om MIT Blackjack Team.

Hanoi Hilton

Hỏa Lò- fengselet var et fengsel i Vietnam, som både ble brukt av de franske kolonistene og under Vietnam-krigen av Nord-Vietnamesiske soldater, fengselet er også kjent under kallenavnet “Hanoi Hilton” og det franske navnet “Maison Centrale”, som er et vanlig fransk navn for fengsler. Fengselet er spesielt kjent for hvordan amerikanske fanger ble behandlet der under Vietnam-krigen, og museet er i dag et museum. 

Forsiden av Maison Centrale
Forsiden av Maison Centrale

Bakgrunn for kallenavnet

Fengselet ligger i den vietnamesiske byen, Hanoi (Hà Nội på vietnamesisk). Under den franske kolonitiden (Fransk Indokina) var Hanoi hovedstad, og var også hovedstad i Nord-Vietnam (1954 til 1976) — og er i dag hovedstad i det forente Vietnam. Det var under krigen mellom de franske kolonistene og Vietnamesiske styrker at Hanoi ble hovedstad i Nord-Vietnam i 1954, og Vietnam ble delt i to. Det var også dette som var grunnlaget for konflikten mellom USA og Nord-Vietnam, som var med på å utløse en av de mest blodigste krigene i verdenshistorien. Nord-Vietnam var nemlig kommunistisk og gikk til krig mot Sør-Vietnam med ønske om å forene Vietnam til et kommunistisk land. Det var da USA gikk inn i konflikten, siden de fryktet en dominoeffekt, hvor andre sørøstasiatiske land skulle følge den kommunistiske vei. Krigen varte i årevis, men amerikanerne kom ingen vei, og trakk seg ut av Vietnam i 1973. Dette førte til at sør-Vietnamesiske Saigon ble okkupert i 1975 av nord-Vietnamesiske styrker, og er den dag i dag en sosialistisk republikk.

Flere bruksområder

Den amerikanske senatoren, John McCain, satt fanget i Hanoi Hilton
Den amerikanske senatoren, John McCain, satt fanget i Hanoi Hilton

Hỏa Lò- fengselet ble bygd av franske kolonister på slutten av 1880-tallet, og het da Maison Centrale. Det ble bygget med den hensikt å huse Vietnamesiske politiske fanger som var i opposisjon til det franske koloniveldet. Fengselet var kjent som “torturfengselet” i Vietnam, og var også ofte svært overfylte, med dobbelt så mange fanger enn det det var bygget for. Løst oversatt kan Hoa Lo også bety “Helvetes hule”. Etter at Hanoi var tatt over av Nord-Vietnam ble dette bygget brukt i undervisningsøyemed, med særskilt fokus på revolusjonær doktrine og aktivitet. Første gangen Hoa Lo ble brukt som fengsel igjen var i 1964, da en ung amerikansk løytnant ble fanget av nord-Vietnamesiske styrker. Grunnen til at Hỏa Lò- fengselet ble kalt for “Hanoi Hilton“, var ment som et ironisk kallenavn på grunn av de kummerlige forholdene amerikanske soldater levde under i sitt fangenskap. Selv om Nord-Vietnam hadde signert Geneve-konvensjonen som omhandler behandling av krigsfanger, ble ikke spillereglene i denne konvensjonen fulgt — flere grusomme torturmetoder ble brukt på de amerikanske krigsfangene. I løpet av begynnelsen på 1970-tallet forbedret forholdene seg, og det minsket med bruk av torturmetoder. Blant de mest kjente fangene i “Hanoi Hilton”; finner du den amerikanske politikeren, John McCain. Han satt i fangenskap i Vietnam i fem og et halv år, og deler av denne tiden satt han i dette fengselet. John McCain er nok mest kjent for nordmenn etter at han var den republikanske presidentkandidaten i 2008, da Barack Obama vant første gangen.

hanoi hilton kongsvingerfengsel
Luftbilde av fengselet

Fengselet ble lagt ned etter krigens slutt i 1975, og er i dag et museum — hvor en del er viet til hvordan fengselet var under den franske kolonitiden, og den andre til “Hanoi Hilton”-tiden. Nord-Vietnam ble aldri tiltalt for de alvorlige menneskerettighetsbruddene som ble begått under Vietnam-krigen, og har ei innrømmet skyld i gjerningene som ble begått. I 1987 ble det utgitt en amerikansk film “Hanoi Hilton”, som handler om tiden Hỏa Lò- fengselet huset amerikanske krigsfanger.

Tower of London

Tower of London, eller «Her Majesty’s Royal Palace and Fortress of The Tower of Londoner”, er i dag mest kjent som en turistattraksjon besøkt av mange turister i den britiske hovedstaden. Men for litt over 100 år siden, var dette et fengsel, som i nesten et årtusen holdt fanget noen svært så berømte fanger.

tower of london

Begynnelsen

Første spadetaket til Tower of London ble gjort i 1066 av Vilhelm Erobrerens menn, etter hans erobring av det engelske kongedømmet samme år. Vilhelm Erobreren var normanner (etterkommere av vikingene, derav nomanner), og det å bygge festninger var et viktig arbeid for normannerne. Spesielt siden de ville sikre seg selv fra angelsakserne. Første gang Tower ble reist, var byggematerialet av tre, men normannerne var redde for at dette ikke var sikkert nok – så de fikk Tower revet, og en ny festning ble reist 20 år etter at den første versjonen ble revet. I 1189 ble den første utvidelsen av Tower of London påbegynt, av rikskansleren, William Longchamp. Her ble borggården rundt White Tower dobbelt så stor og en ny ringmur med vollgrav og et tårn ble reist. På tolvhundretallet fikk Tower of London en ny plass som et kongelig palass. Henrik III fikk reist kongelige leiligheter, alt ble bygget rundt White Tower, som fremdeles sto i midten av alt. Det var under Edward I, mellom 1275 til 1285, at Tower of London cirka ble bygd til den samme størrelsen som den er i dag.

Første gang denne festningen ble okkupert, var under bondeoppgjøret i 1381. Her ble Tower of London inntatt av opprørere, og flere viktige personer, som geistligheten, erkebiskopen av Canterbury, Simon Sudbury, ble drept. Andre gang Tower of London ble tatt, var under rosekrigene, i 1460, og garnisonen kapitulerte. ¨

En periode fungerte også Tower of London som myntslageri og kongelig skattkammer, under Edvard I. Det var også under denne kongen at Tower of London først ble tatt i bruk som fengsel, og denne festningen hadde en viktig rolle som fengsel spesielt under tudortiden og den elisabetanske tiden. Blant annet fikk Edward I arrestert 600 engelske jøder, tiltalt for myntklipping. Under denne kongen ble jøder i England forfulgt, og det kulminerte i 1290, med at jøder ikke lenger fikk adgang til kongeriket.

Mens Henry III brukte Tower of London som parlament minimum to ganger i løpet av sin regjeringsperiode.

Berømte fanger

Første gang en kvinne satt fengslet i Tower, var i 1321. Margaret de Clare, Baroness Badlesmere, nektet Isabella av Frankrike adgang til sitt slott, Leeds Castle. I sin periode som fengsel, ble Tower of London beryktet for å være det mest «prestisjefulle» fengselet i England, det var her kongelige, adelige og geistlige ble innsatt, men Tower var også beryktet for å være veldig lett å rømme fra. Roger de Mortimer, 1. jarl av March, bestakk vaktene i Tower of London, og 1322 hjalp de han til å rømme fra den kongelige festningen.

Under Edward III regjeringstid, 1312 til 1377, var England involvert i flere kriger, blant annet med skottene og franskmennene. Det var under disse krigene at Tower of London var mest aktivt i bruk, og hadde flere berømte fanger. Den kanskje mest berømte fangen var Johan II av Frankrike.

Under Tudorperioden, mistet Tower of London sin viktighet som et kongelig palass, og ble mer et oppholdssted for kriminelle og artilleri.

På 1700-tallet befestet Tower of London sin rolle som først og fremst fengsel, og ikke et kongelig palass. Tidligere var det kun kongelige og andre viktige fanger som satt innsatt i Tower, men på denne tiden ble festningen brukt som et sted å plassere uønskede politiske og religiøse fanger. Det var også under denne perioden at den verste torturen mot innsatte ble utført, det Tower of London kanskje er mest beryktet for i dag.

guy fawkesGuy Fawkes er nok den mest berømte fangen, han sto bak den mislykkede kruttsammensvergelsen i 1605. Under tortur innrømmet han skyld for sin deltakelse i kruttsammensvergelsen i 1605.

En annen berømt fange, var Anne Boleyn. Henry VIIIs andre kone og tidligere dronning av England. Hun ble henrettet I Tower, tiltalt for utroskap og incest. Hun ble en av seks koner som Henry VIII fikk henrettet.

Tower of London i nyere tid

På 1800-tallet sluttet man å bruke Tower som fengsel, på grunn av at man ikke fryktet for en revolusjon lenger. Dronning Victorias gemal, prins Albert, var den som kom med ideen om at Tower skulle brukes som et nasjonalt monument. Når det 20. århundret startet, hadde faktisk Tower over en halv million besøkende hvert år.

Tower ble igjen brukt som et fengsel under begge verdenskrigene på 1900-tallet. Blant annet Rudolf Hess satt fanget i Tower i 1941. I dag er Tower of London en populær turistdestinasjon i London, og har flere millioner besøkende hvert år.

Alcatraz

I vår nye serie om fengsler i utlandet, skal vi nå ta for oss Alcatraz. Forrige gang snakket vi om det sørafrikanske fengselet, Robben Island, som er mest kjent for å være det fengselet som Nelson Mandela satt i fangenskap i en mannsalder. Alcatraz er kanskje mest kjent for det av de mest vågale fluktforsøkene i historien. 

alcatraz på utsiden

Kort info

Alcatraz ligger på en øy i San Francisco-bukten, som også heter Alcatraz. San Francisco ligger på nordkysten av California, helt vest i USA. Når det kommer til størrelse, er den 500 meter bred, og er 85 000 m². Navnet Alcatraz kommer fra spansk, da en spansk forsker ved navn Juan Manuel de Ayala, i 1775 – ga navn til alt han så mens han seilt innover San Francisco-bukta. Da så han en øy med mange pelikaner, og kalte øya for Isla de los Alcatraces. Alcatraz er da avledet fra dette lange navnet. Det var først meksikanerne som eide øya, men i 1847 ble den kjøpt av California. Det var en militærguvernør som het John Charles Fremont, som sørget for at øya ble overført til amerikanske myndigheter, for den nette sum av 5000 dollar. Dette var da begynnelsen på det som senere skulle bli Alcatraz-fengselet. Først som et fengsel for militære fanger, og da ved navn “Fort Alcatraz”, og ble tatt i bruk fra 1859. Spesielt under borgerkrigen ble Alcatraz mye brukt, mange sørstatssoldater ble internert her. Belastningen under borgerkrigen gjorde at bygningen ble veldig forfallen, og det var planlagt ett nytt bygg på starten av 1900-tallet. Men så var det et katastrofalt jordskjelv i San Francisco i 1906, som førte til at byggingen av et nytt bygg ikke ble ferdig før i 1911. Det skulle ta enda 20 år før fortet ble lagt ned, i 1933, og Alcatraz ble omgjort til et vanlig fengselsbygg. 1. nyttårsdag 1934 var den første dagen Alcatraz var et offisielt føderalt fengsel. Dette ble sett på som et perfekt høysikkerhetsfengsel. Dette fordi øya var omringet av iskaldt vann. Men dette hindret ikke mange fra å prøve å rømme.

på innsiden av alcatrazFlere rømningsforsøk

Alcatraz har huset mange berømte fanger, som megagangsteren, Al Capone. Han er en av de mest berømte kriminelle i USAs historie, og var innsatt der i 1939. Men tre tidligere innsatte, som er mest kjente på grunn av Alcatraz – er de tre bankranerne, Frank Lee Morris og brødreparet Clarence og John Anglin. Disse tre er de eneste som faktisk har klart å rømme fra Alcatraz og overlevd. Eller, man vet ikke om de overlevde eller ei – det har i alle fall ikke blitt funnet noen lik etter de. For alle andre som prøvde å rømme fra Alcatraz, endte med en noe trist skjebne. Enten så druknet de under rømningen, ble drept eller så ble de fanget. Prosessen med å rømme tok lang tid, og de tre bankranerne brukte en skje og en smørkniv for å grave seg ut. Rømningsdagen kom de seg ut gjennom de 20 cm tykke betongveggen og opp på taket. Fra taket kom de seg ut på vannet, og seilte på en flåte de hadde laget av regnfrakkene sine. Hva som skjedde etter det, er det ingen som vet. Slektninger av brødreparet Anglin påstår de har fått postkort fra de, helt fra Sør-Amerika. Derfor er de tre bankranerne fremdeles offisielt ettersøkte, og om de blir fanget blir de arrestert med en gang. Til sammen var det 36 forsøk på å rømme fra Alcatraz, de 29 årene det var et føderalt fengsel. 15 av de som prøvde å rømme ble drept.

Fra nedleggelse til okkupasjonalcatraz, kongsvingerfengsel.no

“The Rock” ble lagt ned i 1963, fordi det var altfor dyrt å drifte det, det kostet 10 amerikanske dollar om dagen per innsatt, i motsetning til 3 dollar per dag i Atlanta, og fangeforholdene tilfredsstilte ikke moderne forhold i det hele tatt. Et annet kallenavn på Alcatraz var “Djeveløya”, fordi soningsforholdene var nesten umenneskelige. Blant annet var det i flere år forbud mot å snakke i fengselet, som gjorde at flere av de innsatte totalt mistet forstanden. Disiplinmetodene var også helt utrolig, og ulikt det man er vant med i dagens norske fengsler. Her snakker vi fysiske straffer mot de innsatte og hard disiplin. Alcatraz ble lagt ned 21. mars 1963, og nesten på dagen året etter, 8. mars 1964 – ble det tidligere fengselet okkupert av aktivister fra den amerikanske urbefolkningen. De protesterte mot et assimileringsprogram, som var ment å fjerne urinnvånerbarn fra reservater, og som skulle interne de i byer. Dette gjorde de fordi den amerikanske staten ville ta over reservatene som urbefolkningen bodde på, og bruke landområdene til andre ting. Okkupantene ble på øya i San Francisco-bukta i nesten to år, og de krevde blant annet at øya skulle bli ombygd til et senter for urbefolkningen, hvor undervisning, økologi og kultur skulle være senterets formål. Det skjedde mye under de 19 månedene Alcatraz var okkupert, mange av bygningene på øya ble totalt eller delvis ødelagt av branner og opptøyer, og fremdeles kan man se grafitti på flere områder på øya som kom til under okkupasjonen. Okkupantene ga seg, og urbefolkningen og den amerikanske staten kom frem til en løsning. I dag er Alcatraz en turistdestinasjon, og det er en utstilling på øya som viser frem okkupasjonen. Alcatraz har også vært et populært tema i populærkulturen, og mange filmer og TV-serier har blitt lagd med Alcatraz som tema.

 

Robben Island

Vi skal nå begynne med en ny serie av artikler, dette er historier om robben island, forside

Kort om Sør-Afrikas historie og Apartheid-historie

Robben Island er en bitte liten øy, plassert cirka 12 km utenfor Cape Town. Sør-Afrika var lenge en nederlandsk koloni, og derfor har mange av stedsnavnene nederlandske navn. Og Robben betyr sel på nederlandsk. Dette landet, som ligger helt på den sørlige spissen av det afrikanske kontinentet har som kjent vært et land med mange indre problemer. Både når det kommer til økonomi, natur og mellom folkegrupper. Særlig det siste aspektet har preget Sør-Afrikas historie i nyere tid. Sør-Afrika var lenge kolonialisert av boerne, og den svarte befolkningen led lenge under dette regimet. Det har alltid foregått diskriminering i Sør-Afrika, men det var ikke før i 1948, da det nasjonalistiske boer-partiet tok makten, at apartheid ble innført. Dette ordet, apartheid, stammer fra afrikaans, og betyr adskillelse. Apartheid betydde at diskriminering ble innført som lov, og svarte sør-afrikanere mistet økonomiske og politiske rettigheter. Dette skapte selvfølgelig motstand i den fargede befolkningen i Sør-Afrika, og flere motstandsgrupper ble født på 60- og 70-tallet. Partiet African National Congress (ANC) var en av de største organisasjonene som kjempet mot apartheid-regimet, og Nelson Mandela var en av de største lederne i partiet. Lovene som skilte ulike folkegrupper i Sør-Afrika var ganske ekstreme, svarte fikk for eksempel ikke oppholde seg på “hvite” områder, som offentlige steder som strender og parker. Dette var jo helt uutholdelig for den fargede befolkningen, og gjennom apartheid-tiden, oppsto det flere voldelige og dødelige oppstøt mellom politiet og motstanderne av apartheid. Men det var Nelson Mandela som fremmet tanken om å kjempe for frihet og likhet gjennom fredelige demonstrasjoner.

Nelson Mandelanelson mandela

Nelson Mandela var født i 1918 i en landsby kalt Mvezo, i provinsen Eastern Cape. Han var blant annet utdannet som advokat, og han kom opprinnelig fra en stammefamilie. I 1942 ble han medlem i ANC, da han bodde i Johannesburg. Og det var han som stifta ungdomspartiet til ANC, ANCYL (African National Congress Youth League) i 1943. Det var ANCYL som startet å demonstrere på en mer konfronterende måte, med streiker og boikotter, og ANC hentet sin inspirasjon til demonstrasjoner fra ungdomspartiet. De valgte å basere sin ideologi på Mahatma Gandhi, og hans ide om en fredelig demonstrasjon. På 1950-tallet var ANCs største kamp å få allmenn stemmerett, siden det på den tiden var kun hvite som hadde stemmerett i Sør-Afrika. Den fredelige og ikke-voldelige linjen som ANC hadde holdt seg på, forsvant litt på 1960-tallet, da ANC innså at de kanskje måtte starte geriljakrig for å få sine krav gjennomført. Mandela reiste da rundt i Sør-Afrika for å forberede seg selv og partiet på en geriljakrig. Mandela ble kalt den “svarte pimpernell”, og ble arrestert i 1963, og fikk en fengselsstraff på fem år.

Mandela på Robben Island

Mandela havnet på Robben Island, og var der i til sammen 18 år, og hadde et fengselsopphold på 27 år til sammen. Det var ekstremt vanskelige forhold på Robben Island, og de måtte utfør hardt arbeid i et kalkbrudd. Og også her ble apartheid gjennomført, og svarte og hvite fanger ble holdt adskilt – og svarte fanger fikk blant annet mindre porsjoner mat, dårligere klær og bodde i hardere omgivelser. Mandela fortsatte kampen i fengselet, sammen med flere av sine ANC-kolleger. I 1982 ble han forflyttet til et annet fengsel, mulig fordi han hadde en så stor innflytelse på andre aktivister som var fengslet på Robben Island. I 1990 ble han løslatt for godt, og i 1991 ble han vagt som leder av ANC og i 1994 ble han valgt som den første demokratisk valgte presidenten i Sør-Afrika. Han besøkte også Oslo, der fikk Nobels Fredspris i 1993. Han døde i 2013, og han var hele 95 år gammel da. mandela robben island

Robben Island før og nå

Robben Island har en gammel historie, og har vært befolket i mange tusen år. Den har først og fremst vært brukt til å isolere mennesker fra omverdenen, både som fengsel og som isolat for f.eks. tuberkulose-syke og lepra-syke. Men det er som en fengselsøy for blant annet motstandsbevegelsen under apartheid-tiden at øya er mest kjent for. I dag er det en turistdestinasjon, og den ble i 1999 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Tidligere fanger på Robben Island er nå guider på øya, og viser og forteller turister hvordan det var på øya da den fremdeles var et fengsel. Robben Island er derfor et viktig minnesmerke over den grusomme apartheid-tiden, og en påminnelse om at man skal behandle mennesker med respekt og likhet, særlig de som sitter i fengsel.

Råd før man skal sone en fengselsstraff

Hvis du står på venteliste for å sone din fengselsstraff, eller kanskje du kjenner noen som skal i fengsel, har du sikkert mange ting du lurer på. Hvordan skal man bo? Hvor strengt er det? Hvilke rettigheter har man i med tanke på aktivitetstilbud og besøk? Vi skal prøve så godt vi kan å svare på disse spørsmålene her.

Det finnes ulike måter å gjennomføre en fengselsstraff på, man kan sone ute i samfunnet, eller man kan ta sin soning i et fengsel i Norge. Vi skal her ta for oss soning i et fysisk fengsel. Med en ubetinget straff, må den straffedømte sone en avmålt tid, bestemt av en domstol. Det er viktig å huske at selv om man skal bli frarøvet sin frihet, betyr ikke det at man blir frarøvet sine menneskerettigheter. Den norske staten skal følge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Når man først kommer til fengselet for å gjennomføre sin straff, vil mottakelsen inneholde en gjennomgang om praktisk informasjon, som rettigheter og muligheter. Man har blant annet rett på støtte fra kriminalomsorgen under fengselsoppholdet, og noen har også krav på særstøtte fra NAV. I motsetning til hva man har sett i amerikanske fengselsfilmer, bruker de innsatte egne klær, og det er den innsattes eget ansvar å bringe disse klærne. Fengselet skal selv sørge for å dekke de grunnleggende toalettartikkelbehov gjeldende for den innsatte, dette er tannbørste, tannkrem, dusjartikler, hårbørste og deodorant. Fengselet plikter å dekke akutt tannbehandling, hvis dette behovet oppstår.

Fritidsaktiviteter og utdanning

Som en plikt, må fengselet legge til rette for fysiske aktiviteter og ulike hobbyaktiviteter. Og grunnleggende utstyr til dette, skal forsørges av fengselet. Som en innsatt i et norsk fengsel, har man rett på å ta en utdannelse. Utdannelsen dekkes av lånekasse, og fengselet skal legge til rette for at kan disponere tiden til skolearbeid. Den norske stat ser på at utdannelse er en viktig byggestein for at man etter endt fengselsstraff kan inkluderes i samfunnet igjen.

Besøk i fengsel

Det finnes mange fengsel i Norge, og hvert fengsel har ulike regler i henhold til besøk av venner og familie. Men som en hovedregel kan man si at alle som soner en fengselsstraff har rett til å få besøk, uansett om man soner som høyrisiko eller lavrisiko. Hvis det er barn under 15 år som skal på besøk, må de følges av en voksen. Som regel har man krav på 20 minutters telefontid hver uke, 30 minutter hvis man har omsorgsansvar. Man skal i utgangspunktet også kunne kommunisere gjennom post, men all brevveksling kan gå gjennom en kontroll.

Avslutningsvis

For mer utdypende informasjon om straff i fengsel, kan du lese informasjonen som ligger hos kriminalomsorgens hjemmeside. Å sone en fengselsstraff i et norsk fengsel, er svært ulikt det mange har sett i filmer og TV-serier fra USA. Hovedfokuset ligger på rehabilitering, i lag med en straff. Men selv om en soning i Norge virker mer mykt, sammenlignet med andre land, er det viktig å huske på at det er en faktisk frihetsberøvelse – og at livskvaliteten ikke kan sammenlignes med den man har utenfor murene.